Med lørdagens delfinale i Florø unnagjort er ni av ti finalelåter i årets MGP klare. Den siste deltakeren blir en av de 15 allerede utslåtte låtene, og plukkes ut av en jury. Hvem som sitter i denne juryen vil foreløpig ikke NRK fortelle oss.

Sikkert er det imidlertid at navnet på artisten som får den ettertraktede ekstrasjansen, blir offentliggjort kommende torsdag. Inntil da kan vi bare gjette på hvem det blir.

Jeg håper at den tiende finalisten hentes fra lørdagens avsluttende delfinale i Florø. Nivået der var særdeles høyt – og etter min mening hadde spesielt én artist grunn til å føle seg snytt: Lise Karlsnes. Den tidligere Briskeby-vokalisten var riktignok ikke blant mine aller heteste forhåndsfavoritter, men etter å ha sett 32-åringen på scenen var jeg overbevist.

Karlsnes leverte etter min mening best av samtlige, hvilket gjorde at jeg (og sikkert flere med meg) hoppet i stolen over at finalebilletten glapp. Jeg håper imidlertid at vifår se Karlsnes i finalen.

Her er låten:

Sitter en silde søndags morgen og prøver fordøye en meget interessant og lang artikkel hos Dagens Næringsliv om statsministerens kontor (SMK) og om statsministerens personlige makt og maktutøvelse via organisering av denne makten! Det som virkelig slår en i øynene er den planmessige sentrering og planmessige organisering som nå er ledet inn i kun den indre krets – og særlig kun til han selv (Tsaren?)! Usedvanlig underlig er også opprettelsen av regjeringskonstruksjonen med en koordineringsminister som ble opprettet. Først med stor motstand fra de andre regjeringspartnerne som så faren – men som på langt nær ble sterke nok – til å stoppe denne merkverdige utvidelsen av kontormakten til denne egentlige kontorsjefen til statsministeren? – og en får umiddelbart følelsen av en Grigorij Rasputin-effekt fra Tsarens hoff i det gamle Sovjetsamfunnet! Hjulvispen Schjøtt-Pedersen ble til den mektige rådgiveren som styrer, herjer,påvirker og oppretter utnevnelser ved dette utviklede og utvidete hoffet til vår statsminister i meget sterk likhet med denne Rasputin! Så nå kan man vel med en viss antydet sikkerhet fastslå at valgkampet henimot 2013 er herved offentlig åpnet – og Tsaren hos AP har startet kampanjen for å bli gjenvalgt ved neste stortingsvalg!? Det forunderlige er jo også den meget underkastende og forherligende journalistikken som preger artikkelen – som er meget bemerkelsesverdig – slik at en kan faktisk tro at dette er en meget godt planlagt utgivelse for fortsatt å få innpass ved Tsarens hoff? Ikke sant? Jeg bare spør…?

De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter.

Denne historien er ikke til å tro for de som ikke har opplevd å komme i en slik situasjon

At politistaten er et faktum kan ikke lenger feies under matta.

De ringte på dørklokken og til hustelefonen, men vi nektet å åpne døren. Da gikk de til aksjon med spesialverktøy og brøt opp døren og stormet inn i huset med hele sin styrke.

Vi oppholdt oss da ovenpå alle 5. Harald prøvde å gjemme barna: guttene i et kott sammen med meg, og jenta i en svær TV kartong.

• Etter å ha tatt seg inn i første etasje, stormet politigjengen opp trappen til andre etasje iført både skjold, hjelm og skarpladde maskinpistoler*.

Det var 2 bevæpnede politimenn og mange flere politimenn i sivile klær samt en uniformert kvinnelig politi.

Politiet satte håndjern på Harald, og mens han satt i stua stod 3 politimenn og pekte på ham med sine skarpladde maskinpistoler.

Vår sønn Samuel sto og så på det hele mens han ristet og skalv i hele kroppen sin. Jeg kom hen til ham og strøk litt på hodet hans og kalte ham ved navn: “Samuel, Samuel”. Jeg tror om vi gjør det minste motstand vil de skyte oss på flekken.

Jeg har opplevd Amerika krigen i Vietnam og sett mye vondt men det kunne ikke sammenlignes med det jeg så nå. De kom faktisk som de villeste og verste krigsmenn for å ta en barnefamilie.

De formelig frydet seg over å ta barna fra oss. Flere smilte og pratet som om ingenting hadde hendt.

Ariel og Jehudit oppholdte seg gråtende i ett annet rom ved siden av stua. Plutselig skrek Jehudit. Jeg ville da gå inn i rommet for å trøste henne. Men nei, det sto en svær kvinnelig politi som sperret døra (den var lukket etter jeg hadde kommet ut til stua). Hun ga meg følgende ordre : “Du får ikke lov å komme inn”.

Harald spurte om ikke de to minste kunne få lov å komme ut å gi pappa en klem, men det fikk de ikke lov til

.

Anmeldelse av Barneverntjenesten i Kristiansand

Vi undertegnede anmelder hermed Barnevertjenesten i Kristiansand på bakgrunn av vedlagte dokumenter vedrørende Barneverntjenesten i Kristiansand sin horrible og lovstridige håndtering vedr. omsorgsovertakelse av våre barn.

Vi ber Politimesteren om å iverksette øyeblikkelig etterforskning på bakgrunn av de vedlagte dokumenter som følger denne anmeldelsen.

Og vi påberoper oss i denne sak øyeblikkelig tilbakeføring av våre barn til oss som foreldre

Kopi til:

Advokat Harald Grape

Justis- og Politidepartementet v/Justisministeren

Krossen skole ved rektor

Fylkesmannen i Vest-Agder

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barneombudet

Norgespartiet

Samfunnsmagasinet

_Dung Svalland Harald Svalland
Les mer

Dessverre tapte de i tingretten , der nemdsleder Marit Thorvaldsen enerådende bestemte at de som vitner for at ekteparet skulle få tilbake sine barn , ikke skulle motta reisegodtgjørelse, mens de som støttet barnevernet fikk både reisegodtgjørelse og godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste.

Delfinalene i årets Melodi Grand Prix avsluttes med et kruttsterkt heat i Florø. Med et par unntak har samtlige låter finale-potensial, og sterkest av alle skinner Silya Nymoens “Euphoria”. Gjør dere klar til å danse folkens!

Tooji – Stay
I motsetning til et par av de andre låtene i denne delfinalen, tilhører denne kategorien av låter som faktisk KAN slå skikkelig an i den internasjonale finalen. Det har de siste årene bevist. Låtskriverne er de samme som skrev Sveriges bidrag til eurovisjonsfinalen i fjor – og mange vil huske at Eric Saade sang broderfolket til andreplass i Düsseldorf. Innledningen av denne låta gir samtidig klare Hellas-vibber – for eksempel til låten grekerne sendte til finalen i Oslo i 2010. Også den plasserte seg høyt. Et stort spørsmål gjenstår imidlertid: Hvordan vil dette hørtes ut live på scenen i Florø – spesielt med tanke på at Tooji er en meget uerfaren artist. Jeg venter i spenning. TERNINGKAST 5

Marthe Valle – Si
En alldeles nydelig ballade signert Marthe Valle! Her er det all mulig grunn til å drømme seg bort med stemmen til jenta som vant Spellemannpris for debutplata “It’s a bag of candy” i 2005. Mange vil også huske 29-åringen fra X-Factor i 2010. Min eneste innvending mot denne låta er en mistanke om at den neppe vil slå an internasjonalt. I tillegg er jeg spent på å høre hvordan fremføringa blir live. Begge de to første delfinalene hadde også ballader som på forhånd appellerte til meg (Kim Andre og Isabel), men ingen av dem funka optimalt på scenen dessverre. Unntaket så langt er Nora. Men leverer Marthe som i dette klippet, blir det magisk. TERNINGKAST 6

Bobby Bare og Petter Øien – Things Change
Først og fremst: Jeg er blant dem som synes det er usedvanlig stas å ha en vaskeekte coventry-legende på deltakerlista i Grand Prix. Og: Bobby Bare kan fortsatt sitt fag. 76-åringen har skrevet en country-låt av solid kvalitet, som fort kan komme til å høste mange stemmer i de norske hjem. Jeg liker så absolutt også det jeg hører, men skynder meg å tilføye at også denne tilhører kategorien av låter som trolig vil ha små sjanser i Baku. TERNINGKAST 5

Yaseen og Julie Maria – Sammen
Usedvanlig vanskelig å mislike en låt som har utspring i terrorangrepene 22. juli i fjor. Yaseen og Julie Maria har i tillegg sjarmfaktor. Koret på slutten gir til og med assosiasjoner til et knippe Michael Jackson-låter – uten sammenlikning for øvrig. Når det er sagt: “Sammen” når aldri de helt store høydene i mine ører. Det har kanskje sammenheng med det høye nivået på resten av låtene i denne delfinalen. Det skal samtidig ikke mye fantasi til for å gjette at Florø-kveldens yngste artister fort kan ta seg videre til Oslo Spektrum. TERNINGKAST 3

Håvard Lothe Band – The Greates Band
Håvard Lothe og hans venner er på hjemmebane i Florø – og vil garantert få mye støtte i salen under lørdagens delfinale. Spørsmålet er om det norske TV-publikummet også vil flokke seg rundt Florø-artisten. Jeg tror ikke det. Slett ikke noe dårlig bidrag, men det skiller seg ikke ut i mengden og blir en lettvekter i et kruttsterkt finalefelt. TERNINGKAST 3

Silya Nymoen – Euphoria
Denne damen er et særdeles spennende bekjentskap! Silje Nymoen har gjort suksess som låtskriver i New York – og kommer til årets MGP med ikke mindre enn to bidrag. Det ene fremfører hun selv i Florø, mens Rikke Normann sang det andre (“Shapeshifter”) i Larvik. Mange her hjemme vil huske henne som vokalist i gruppa Multicyde, som fikk flere store hits på 90-tallet. Lørdagens bidrag, “Euphoria”, er en knakende catchy låt – som innbyr til dans fra første takt. Jeg forventer sceneshow – og triller toppscore på terningen. TERNINGKAST 6

The Canoes – It seemed like a good idea at the time
Kanskje årets mest omtalte Grand Prix-bidrag i forkant. Supergruppa The Canoes består av fire stjernevokalister i Chris Barron (Spin Doctors), Hans Petter Aaserud (Trang Fødsel), Erik Røe (Baba Nation), Arne Hovda (The Getaway). Og én ting kan i hvert fall sies: Låta skiller soleklart ut fra massen. Friskt, kult og annerledes. Periodevis minner det kanskje litt om ei drikkevise, men når det er sagt: Dess flere ganger jeg hører den, dess mer appellerer låta. Spørsmålet er bare om ikke det siste også er dens store svakhet også. Seerne lørdag får jo kun en gjennomhøring før mobilen skal tas i bruk til stemming. TERNINGKAST 4

Lise Karlsnes – Sailors
Det har vært knyttet stor spenning til Lise Karlsnes’ inntreden i Grand Prix-sirkuset, og den tidligere Briskeby-vokalisten kommer så definitivt med en brukbar låt. Refrenget sitter bra i hjernebarken – selv om det hele kanskje blir bittelitt monotont? Blir spennende å se hvordan dette fremstår på scenen, men sangprestasjonsmessig er det liten grunn til å tvile på at rutinerte Karlsnes leverer. TERNINGKAST 4

Rigmor Aasrud

Når Elverum Arbeiderparti holder sitt årsmøte på Sørskogbygda Samfunnshus fredag 2. mars, er statsråd Rigmor Aasrud (bildet) gjest fra regjeringen. Hun skal innlede for årsmøtet om “Den politiske situasjonen”. Og etter årsmøtet blir det årsmøtefest!

Årsmøtet åpner klokka 18.00 og skal behandle ordinære årsmøtesaker som regnskap, budsjett, beretning og valg av nytt styre. Men i tillegg skal årsmøtet naturligvis være et politisk verksted.

Statsrådens innledning vil bli etterfulgt av en spørsmåls- og kommentarrunde, der du som møter opp kan ta opp politiske spørsmål direkte med statsråden. Videre kan ALLE medlemmer i Elverum Ap og Elverum AUF sende inn politiske forslag som man kan få behandlet under “Innkomne saker” på årsmøtet. Slike forslag må sendes til partileder Jørn Øversveen på j-over@online.no (eller leveres skriftlig på annen måte) senest 17. februar.

Ønsker du å foreslå noen til verv i Elverum Arbeiderparti? Da kan du sende inn forslag til valgkomitéen v/ Per Gunderrud på mail gundper@online.no. De vervene som skal velges på årsmøtet i år er partileder (for 2 år), partisekretær (for 2 år), studieleder (for 1 år), to styremedlemmer (for et år), tre varamedlemmer til partistyret og en rekke personer til andre typer verv og representasjonsoppgaver.

Vi håper medlemmene i Elverum Ap og Elverum AUF setter av dagen til årsmøte – og også at du blir med på ÅRSMØTEFEST umiddelbart etter møtet. Festen skal være på samme sted som årsmøtet, og inneholder følgende elementer:

• Middag (biff stroganoff) med drikke til
• Kaffe og dessert
• Underholdning (levende musikk)
• Utlodning
• Kameratslig samvær
• Salg av drikke utover kvelden

Egenandel på festen er 200 kroner, og her trenger vi forhåndspåmelding senest 24. februar til Inger Helena Løvhaugen på telefon 62413858 eller 97020409.

Vel møtt!

Tommy Fredvang er siste artist på scenen i den store norske Melodi Grand Prix-finalen 11. februar.

Lørdag går den tredje delfinalen i årets MGP-sirkus av stabelen i Florø. Der skal det norske TV-publikummet stemme fram tre nye finalister til den store finalen.

Allerede torsdag kveld ble imidlertid artist-rekkefølgen i Oslo Spektrum bestemt. Trekningen, som ble foretatt av MGP-general Per Sundnes og redaktør Marianne Jemtegård, endte med at Tommy Fredvang får den ettertraktede posisjonen som sistemann ut.

Først ut på scenen skal artisten som tar andreplassen i Florø lørdag. Deretter følger Reidun Sæther – som tok seg videre fra den første delfinalen på Ørland.

Ni av finalelåtene er klare så fort seerne har sagt sitt etter lørdagens TV-sending. Den tiende og siste finalisten blir en av de allerede utslåtte låtene. Hvordan denne låten skal plukkes ut, er foreløpig ukjent.

Rekkefølgen ser slik ut:

Melodi 1: 2. plass fra delfinale 3, Florø

Melodi 2: High On Love – Reidun Sæther

Melodi 3: Fremføres av et wildcard

Melodi 4: Ola Nordmann- Plumbo

Melodi 5: Crush – Malin

Melodi 6: Somewhere Beautiful – Nora Foss Al-Jabri

Melodi 7: Don’t Touch The Flame – The Carburetors

Melodi 8: 1. plass fra delfinale 3, Florø

Melodi 9: 3. plass fra delfinale 3, Florø

Melodi 10: Make It Better – Tommy Fredvang

Melodi Grand Prix har de siste årene fått et solid oppsving her hjemme, men fortsatt ligger svenskene et hestehode foran. Når «söta bror» drar i gang Melodifestivalen, går nemlig startskuddet for et gigantisk arrangement.

Kommende lørdag starter jakten på artisten eller artistene som skal representere broderfolket i årets internasjonale eurovisjonsfinale i Aserbajdsjan. Hele 32 bidrag står på startlista – fordelt på fire delfinaler.

Den første delfinalen sendes fra Växsjö – før sirkuset forflytter seg videre til Göteborg, Leksand og Malmö i rask rekkefølge. 3. mars får et knippe allerede utslåtte låter en ny sjanse i den såkalte «Andre sjansen» i Nyköping – før den endelige vinneren skal kåres i Globen i Stockholm 10. mars.

En rekke kjente navn står på lista over deltakere i årets utgave av Melodifestivalen.

I den første delfinalen dukker blant andre gruppa Afro-Dite opp på scenen. Trioen Gladys del Pilar, Blossom Tainton og Kayo Shekoni vant Melodifestivalen i 2002 med låten «Never Let It Og» – og gjør nå Grand Prix-comeback.

Delfinale byr blant annet på jentegruppa Timoteij, som sang til femteplass i den svenske finalen i 2010 med hiten «Kom».

Andreas Johnson har deltatt i Melodifestivalen en rekke ganger, men aldri fått sjansen til å representere Sverige internasjonalt. I den tredje delfinalen gjør han et nytt forsøk med låten «Lovelight».

Den siste delfinalen i Malmö byr på to svenske danseband-veteraner. Vikingarna-vokalist Christer Sjögren og Lotta Engberg skal sammen fremføre duetten «Don’t Let Me Down». Engberg representerte som mange vil huske Sverige i den internasjonale finalen i 1987 med «Fyra Bugg og en Coca Cola».

Et stort trekkplaster i Malmö blir også Charlotte Nilsson. 37-åringen vant den internasjonale finalen i 1999 med «Take Me To Your Heaven» – og har siden representert Sverige ytterligere én gang (2008). Denne gangen stiller hun med bidraget «The Girl».

Den siste delfinalen inneholder for øvrig også et delvis norsk bidrag. Alexander With, kjent som Idol-vinner her hjemme, er en av låtskriverne bak bidraget «Why Start A Fire». Låten fremføres av svenske Lisa Miskovsky.

Se bilder av alle artistene her

MOT bygger opp ungdom til å si nei til
 rus, sier Erik Caspar Johansen, som i to år har forsøkt å få Vestre Toten til å bli en MOT-kommune. Kommunen har ikke prioritert saken, men har nå ansatt en koordinator i kampen mot rus blant unge. Vi får tro arbeidet tar seg opp, slik at det blir et samspill mellom offentlig sektor og frivillige MOT.

Bertil Engh fastslår at Gatebarnas far, Jack Fladvad, er som en engel i denne ukas iGjøvik.

Jack Fladvad gjør livet bedre for dem som selv ikke har penger til mat. Hvert torsdag deler han ut dagligvarer til mellom 15 og 50 oppmøtte på Gjøvik stasjon. Vi har fulgt Gatebarnas far gjennom forberedelser og utdelingen.
Du kan også lese om Skifest på Øverby, familiedag på Skistua, boliger for demente og Marka barnehage.

Juryen kåret Leif Arne Evensen til månedens vinner med sitt bilde, Dirigenten.
Juryen sier: Juryen faller nok engang for et fantastisk svanebilde. Denne gangen er det Leif A. Evensens bilde “Dirigenten” som vinner månedens bilde med tema, Vinterlys. Nydlig lys og perfekt komposisjon.
Gratulerer til Leif Arne Evensen som får en månedspremie og er med i kampen om et gavekort på kr. 5000,-.

Like etter at jeg hadde sagt dette ble det helt stille rundt middagsbordet. Skal vi være helt ærlige så er dette med faste plikter i heimen noe vi liksom ikke har fått helt til å svinge når det gjelder de yngste deltagerne. – Det er veldig bra for personligheten din å bære ut søpla, pleier jeg å si, men det gjør på en måte, liksom ikke så veldig inntrykk. Men denne gangen har jeg likevel fått litt trua.

Mor dro på tirsdag. Arbeidsoppgavene ble fordelt samme ettermiddag. For eksempel Frida tok straks oppvaskmaskinen alvorlig, mens Kaja prosederte på manglende kompetanse og mente at alle klærne våre garantert ville gå i stykker hvis hun skulle vaske klær. Frida var dessuten opptatt av å sikre at vi får i oss nok næring, slik at, mens Olav og jeg gikk en lang kveldstur på ski, begynte hun å bake store mengder boller med en hel del rosa glasur på. Hun bakte bollene helt på egen hånd og lovte høytidelig å ikke svi av huset, mens vi var på ski.

Nå viste det seg at det var veldig hyggelig å gå på ski. Dessuten var føret helt suverent. Det ble litt sent. Klokka 22.30 ringer derfor Frida til sin far på mobilen. – Pappa du har glemt innetiden din. Nå er det minst ti minutter siden du skulle ha vært hjemme, sa hun.

I går var det onsdag. Da satt alle seg ned i sofaen og så et TV-program fra Lillehammer. Det handlet om folk som brukte Lysgårdbakken som torturinstrument og som for øvrig slo løs på hverandre så blodet spruta. Frida har derfor sendt en SMS til sin mor der det fremgår at hun er bekymret for utviklingen på Lillehammer.

I dag er det torsdag og alle sto opp uten å kny. Normalt pleier man å måtte mase veldig mye. Særlig når det er godt og varmt under dyna og iskaldt på utsiden. Men i dag spratt de som sagt opp. Livet gir grunn til håp. Vi klarer oss. Mor har jo tross alt vært borte i to døgn, snart.

Nrk Hordaland hadde en interessant artikkel om at studentene klager over for mye ferie: Studenter på enkelte fag klager fordi de ikke får den studietiden de etter Universitets og høgskoleloven har rett til, 10 måneders studietid.
De har eksamen for tidlig og en student sier at “Når det er kort semester og mykkje pensum seier det seg sjølv at karakterane vert dårlege”. Jeg spør meg sjøl om det virkelig gjør det?

Min datter går på universitetet i Edinburgh. Universtietet er rangert som det 7 beste i Europa og det 36 beste i verden. Hun studerer International Relations with Honours. Hun begynner sitt høstsemester i september, leverer ett essay per fag i semesteret, har obligatoriske frammøte på kollokviegruppene og har antall eksamener tilsvarende antall fag før jul. Deretter begynner semesteret i januar og avsluttes med eksamener i mai. Kort semester altså, men intensivt. Betyr det at de får dårlige karakterer? Kanskje for noen, men det betyr også at en må stå på når en er der. Tid til jobbing ved siden av studiene er det lite rom for.

Men det betyr at det blir rom for å jobbe fra mai til september. Det fører utvilsomt også til at det blir tid til forskning for professorene og dermed kvalitetsutvikling av universitetet. (Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at frivillig arbeid også teller ved opptak til Masterstudiet, så studentene forsøker å skaffe seg dette også de månedene det ikke er forelesninger)

Jeg forstår at norske studenter føler at de må jobbe ved siden av studiene for å kunne finansiere opphold i studietiden. Jeg tror også faktisk det er bra at en bruker tid på å jobbe ved siden av studiene, men da fortrinnsvis ETTER at man har levert oppgaver og hatt eksamen. Ingen har vondt av å jobbe, men det bør ikke bli så nødvendig og så mye at det går ut over studiene. Det er ikke billig for norske studenter å studere i utlandet heller. Universitetet i Skottland krever skolepenger for internasjonale og Bristiske studenter. Når hver forelesning koster deg penger, så sier det seg selv at du passer på å møte opp. Skolepenger vil vi gjerne unngå i Norge, men jeg tenker at tiden kanskje er moden for å se på Universitet og høgskoleloven igjen for å få best mulig uttelling både for studenter, professorer og universiteter. Hva mener du vi kan vinne evnt tape på det?

Tillitsvalgte ved Bjørnsveen skole setter spørsmålstegn ved lovligheten da skolens nye rektor gjennomførte bli-kjent-samtaler før han var tilsatt. «Flisespikking», mener skolesjefen, som tar en smule selvkritikk på prosessen.
Denne tilsettingen har åpenbart skapt røre i skolekretser. Det må skolesjefen ta ansvar for, etter en prosess preget av uryddighet.

Mitt spørsmål gjelder egentlig ikke hage, men det er kanskje ikke helt usannsynlig at noen hageeksperter også har god erfaring med inneblomster.
Etter julen har jeg mange avblomstrede svibelløker igjen. Jeg ville vært veldig glad for å få råd fra de som selv har personlig erfaring med “gjenbruk” av disse løkene om hvordan få de til å blomstre igjen. Jeg synes det er synd bare å kaste dem i søpla. Har også en amaryllis. Den vet jeg skal stå tørt og mørkt en periode før den settes inn i stuevinduet til driving igjen. Fikk det til én gang for mange år siden, etter det har det aldri lyktes.